tirsdag 1. juli 2014

Shoppestopp: en trendbølge med slagsider

Det blåser en kast-ut-gi-bort-og-vær-fornøyd-med-færre-eiendeler-vind (puh) i Norge. Shoppestopp og utrenskning av garderobeskap, dameblader og Nrk er på saken. Aftenposten har fulgt opp med en miniserie om forholdene i tekstilindustrien i Kambodsja, Sweatshop - dødsbillig mote. Folk som ser serien reagerer emosjonelt på de fryktelige arbeidsforholdene, og lar seg kanskje påvirke en kort stund til å ikke shoppe i de største kleskjedene. Allikevel er det ikke en bærekraftig løsning å legge ansvaret om å handle etiske varer på forbrukerne. Til det er forbrukere omgitt av for mange valg, og pris og tilgjengelighet trumfer timeslang jakt etter en bærekraftig, etisk, fairtrade t-skjorte uten kjemikalier med kurant pris. Prinsipielt burde industrien ta ansvar, men dette viser seg å ta tid tross velmente (skinnhellige?) initiativer. I mellomtiden kan det være konstruktivt å se på eget forbruk og stille spørsmål ved hvor mye, hvor ofte man egentlig trenger nye ting av alle slag.

Problemet med kast-ut-og-minimer-eiendeler-trenden er som følger. Enkelte problemer løses ikke ved å donere bort klærne/eiendelene dine. Ting som er kommet over dørstokken i hjemmet ditt er ditt ansvar, fra kjøps- via bruks- til kastefasen. Å kvitte seg med eiendeler og donere bort saker og ting kan føles som en lettelse og være avhengighetsskapende, men det hjelper ikke samfunnet som helhet. Forbruksvarene må ende opp et sted, om dette er korpsets loppemarked (mengden loppemarkeder i Oslo hver høst/vår er betegnende for hvor opptatt folk er av å kaste og fornye), den lokale søppeldynga eller bruktmarkeder i utviklingsland. En av de negative konsekvensene av bruktsøppel fra vesten til u-land, er redusert behov for lokal produksjon, som fører til færre arbeidsplasser og tap av lokalt håndverk (Les mer på Empty emptor). 


Moralen er: bruk opp, redefiner behov og kjøp lite og fornuftig. Vi blir langvarig lykkeligere av opplevelser og relasjoner, selv om endorfinrushet ved en fin genser, pute eller gadget er besnærende. Mer om dette senere.

2 kommentarer:

  1. Hei! Godt å vite det ikke bare er meg som får en ganske bitter smak i munnen når jeg legger posen min i UFF-kontaineren. Pest eller kolera, eller hva?

    Mvh,

    Kamilla

    SvarSlett
  2. Ja, det er ganske vanskelig å gjøre noe riktig i vår moderne verden. Det er kanskje noe av ansvaret vi som sitter på toppen av verdenstua må ta, men så er vi jo bare mennesker også! :)

    SvarSlett