onsdag 30. juli 2014

Bok: No impact man



I ferien har jeg lest "No impact man" av Colin Beavan, en historiker i førtiåra som bor med sin shoppeglade finansjournalist av ei kone, deres toårige jente og hund på Manhattan. Colin får et lyspæreøyeblikk etter å ha lest FN-rapporter om klima, og bestemmer seg for at selv han, en ubetydelig maur i et innfløkt samfunnssystem, kan gjøre noe med saken og leve et liv mer i tråd med egne verdier. I ett år skal han og familien ikke produsere miljøavtrykk, nada, niks, ingenting. 

"No impact"-prosjektet viser seg å bli vanskelig i storbyen NYC, siden det betyr ingen transport, ingen heis, ingen emballasje, ingen shopping, ingen mat som er transportert mer enn 400 km (aka. ingen kaffe) og ingen elektrisitet. Hvilket i praksis betyr at de må bruke kluter som dopapir, ha med tøyposer på butikken, tråkke på skitne klær i badekaret for å vaske dem, bruke et slags nigeriansk potte-i-potte-kjøleskap, og sykle og gå i trapper overalt. Noe funker bedre enn andre ting, uten å avsløre for mye...

Boka er underholdende, reflekterende, fengende og tidvis eksistensielt filosoferende. Colin er på ingen måte en naiv livsstilsaktivist, men diskuterer stadig med seg selv om selvoppofrelsen han og familien holder på med egentlig er verdt en døyt i den store sammenhengen - når det som virkelig monner i miljøspørsmålet er overgang til nye energikilder, transport og selskapers produksjonsmåte. Han konkluderer med at å være asket, altså å ikke tillate seg noen verdslig nytelse, ikke må være målet, men at livet med mindre for det meste bare har positive konsekvenser, og at et tidligere fokus på effektivitet i hverdagen deres bare har ført til mer tid til å se på TV. 

Prosjektet "No impact man" er jo spesielt, og ikke noe alle mennesker burde eller kan gjennomføre. Allikevel setter boka livsførselen i vesten i perspektiv, og mannen bak er ikke så virkelighetsfjern at det han driver på med er helt hippiehumbug og antiframskritt. Jeg er nysgjerrig på hvilke vaner han har opprettholdt.

Det er også utgitt en dokumentar om prosjektet, men boka anbefales for en mer grundig fortelling og mer humor. Helst les boka først, og så se filmen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar