tirsdag 1. juli 2014

Mange bekker små gjør en stor å

Mange forkjempere for et miljømessig bærekraftig samfunn mener livsstilsvalg er en dråpe i havet, og at fokus på individenes livsførsel kamuflerer de virkelige politiske og ideologiske kampene. For å redde klimaet må strukturene endres på et høyere nivå enn ved folkebevegelser som fokuserer på antiforbruk og resirkulering.

Deprimerende nok er resirkulering av plast mer miljøbelastende enn miljøgunstig. "Folk sitter igjen med god samvittighet, men miljøbegrunnelsen er tynn", sier SSB-forsker Annegrete Bruvoll til Forskning.no.


Som enkeltperson er det lett å resignere og bli apatisk. Hva enn man gjør som enkeltperson virker fånyttes. Allikevel kan det virke motiverende å ta ansvar selv når gigantindustrier og lovreguleringer ikke gjør det for en. Selv om de burde. At kommersielle produkter inneholder helseskadelige kjemikalier burde ikke være lovlig, men når bunnlinja styrer for de fleste selskaper, kan man ikke stole på at systemet passer på en. Selv om Miljødirektoratet i Norge gjør en hederlig innsats på Erdetfarlig.no.


Samtidig kan man innvende at det er farlig å leve. Man puster inn eksos hver dag, og selv topptrente får kreft. Innvendingen min mot dét er at jeg har lyst til å ta kunnskapsbaserte valg mens jeg lever. Det burde ikke være overlatt til meg, som tidligere nevnt (hadde strukturene vært gode, kunne jeg brukt tiden min på andre ting enn å være kritisk til markedsførte produkter). Men nå er det en gang slik. 

Et annet argument for fokus på hverdagslige valg er at "mange bekker små lager stor elv", som jeg likte å si da jeg var liten. Om mange nok forbrukere boikotter et farlig kjemikalie (eventuelt hvis media slenger seg på), vil det skape endringer. Man har sett det med parabener og palmeolje. 


Et lite manifest i anledning første bloggpost:


- Jeg vil ikke støtte en industri som selger meg ting jeg ikke trenger, ting som attpåtil er proppet fulle av kjemikalier og fyllstoffer til blodpris.


- Jeg vil utfordre meg selv på hvilke behov som er reelle og hvilke behov som er reklameskapt.


- Med inspirasjon fra simple living-bevegelsen vil jeg leve med, og konsumere, mindre.


Dette skaper visstnok ro i sinnet, mindre søppeldynger og større frihet til å bruke tid på det som betyr noe for en. Litt som et kinderegg. (Debatten om effekten på antall arbeidsplasser i fattige land får vi ta senere.)

For å få til dette kan det være greit med et (antatt) publikum. Må man rapportere til noen, føler man seg ansvarliggjort. Derfor denne bloggen. Hei!

1 kommentar:

  1. Flott å lese, er du minimalist enda? Jeg synes det er befriende å "støvsuge" livet, slik at (nesten) alt som ikke betyr noe blir borte!

    SvarSlett